Hva har NOx-avtalene betydd for miljø og næringsliv?

Den statlige NOx-avgiften ble innført i 2007 og var på 15 kroner per kilo NOx-utslipp. Dette ble økonomisk krevende for mange virksomheter. Flere ulike næringsorganisasjoner anbefalte derfor sammen en løsning med et NOx-fond, til erstatning for avgiften, for å oppnå størst mulig miljøgevinst i forhold til påløpte kostnader for virksomhetene. Det ble startet forhandlinger med myndighetene om en NOx-avtale som gjorde dette mulig.
I 2008 ble den første NOx-avtalen mellom næringsorganisasjonene og norske myndigheter underskrevet med formål om å kutte NOx-utslipp og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. Før den tid var NOx-avgiften det politiske virkemidlet for å redusere NOx-utslipp i Norge. For mange næringer medførte avgiften at den økonomiske evnen til å redusere utslipp ble svekket. En viktig motivasjon for avtalen var derfor å sikre finansiell støtte til tiltak og bidra til utvikling av ny teknologi for å redusere utslippene. NOx-fondet fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp, ved å gi næringslivet økonomisk støtte til å implementere grønn teknologi.
Den første avtalen som ble signert for 2008–2010 ble etterfulgt av Miljøavtalen 2011–2017, og deretter av den nåværende NOx-avtalen for perioden 2018–2025. Gjennom avtaleperiodene har næringslivet levert som avtalt, ved å oppfylle alle reduksjonsforpliktelsene. NOx-fondet har fra oppstarten vært – og er fortsatt – en suksessoppskrift for fremskyndet grønn omstilling.

Betydning for næringslivet

NOx-fondet har en årlig inntekt på ca. 1 milliard kroner og med en slank administrasjon går pengene nær sagt i sin helhet tilbake til næringene. Ordningen har ført til at langt flere bedrifter har kunnet skifte ut gammel og forurensende teknologi med mer miljøvennlige løsninger. Med opptil 70 % dekning av investeringskostnaden har det vært mulig å gjøre slike investeringer som ellers hadde vært økonomisk vanskelig.  I tillegg har NOx-fondet bidratt til å bygge opp infrastruktur for både gass og urea for å styrke tilgjengeligheten for virksomhetene.  

NOx-fondet får mange positive tilbakemeldinger fra virksomheter, både direkte og gjennom media. Følgende eksempler er hentet fra historiske intervjuer i forbindelse med lanseringen av forlenget NOx-avtale 2018-2025:

• «Gjennom betydelig satsning på forskning og utvikling og god drahjelp fra NOx-fondet, så har Elkem klart å redusere NOx-utslippet fra smelteovnene med 50 %. Dette tilsvarer utslipp fra 200 000 dieselbiler», sa Håkon Delbeck som er teknologidirektør i Elkem ASA. Gjennom alle ferdige tiltak med støtte så har Elkem redusert over 2 300 tonn NOx per år.
• «NOx-fondet har hatt stor betydning for at Hordaland (Vestland) har oppnådd lav- og nullutslippsferger», uttalte Karl Inge Nygard, leder i juridisk avdeling i Hordaland fylkeskommune.
• «NOx-fondet var direkte avgjørende for at vi kunne bestille de to nyeste fartøyene med lavere utslipp», sa Tryggve Møller, daglig leder i Tärntank Ship Management.
• «Det er viktig å opprettholde NOx-fondet sin støtteordning slik at det er mulig å få til en stor satsning på miljøet», fremhevet Kjell Arne Grini, prosjektleder i Aker BP og Ole Christer Lie, kaptein på Libas.

Publisert i Intrafish 6. juli 2020. Kryssholm var det første fartøyet innen fôrtransport i Norge som ble oppgradert for bruk av batteridrift. Skipet ble klar til drift i 2021 og har fått tilsagn om støtte på over 11 millioner kroner.

Betydning for miljøet

NOx er skadelig for både mennesker, dyr og planter. NOx oppstår blant annet ved forbrenningsprosesser, og danner sammen med sveve partikler helse- og miljøfarlig luftforurensing som kan ses som smog over større byer. NOx er også kilde til sur nedbør og dannelse av bakkenær ozon samt negative gjødslingseffekter. I tillegg til helseplager som astma er det også holdepunkter for en sammenheng mellom langvarig eksponering for NO₂ og bronkitt, KOLS, hjerte- og karsykdom, diabetes og økt dødelighet.NOx gir både helse- og naturmiljøskader. Ifølge Verdens Helseorganisasjon så dør over
4 millioner mennesker hvert år av luftforurensning utendørs.  

De største NOx-utslippene i Norge kommer fra energiproduksjon fra landbasert industri og olje & gass, samt veitrafikk og sjøfart. Konsentrerte utslipp fra skip er synlig for eksempel i vestlandsfjorder med besøkende cruiseskip (samlede NOx-utslipp fra cruiseskip var ca. 5 500 tonn i 2019). 

Eksempel på forurensing i Geiranger fra cruisenæringen.

Utslippene som inngår i NOx-avtalene omfatter næringer fra olje og gass, skipsfart, industri, fiske, luftfart og jernbane. Fra 2008 og opptil i dag har næringen redusert over 45 000 tonn NOx gjennom bruk av utslippsreduserende teknologi.

Tiltakene gjennom NOx-fondet består ikke bare av rene NOx-reduserende tiltak. Størstedelen av prosjektene fremover reduserer også utslipp av klimagassen CO₂ fra fossile kilder – ved energieffektivisering og omlegging til alternativt drivstoff. Reduserte klimautslipp er ofte det drivende miljøaspektet for prosjektene, men støtte fra fondet reduserer finansiell risiko og bidrar til å utløse tiltaksbeslutning som også gir betydelig NOx-reduksjon. NOx-fondets tiltaksportefølje fra 2018 innebærer en reduksjon i de årlige CO₂-utslippene på ca. 2 millioner tonn.

NOx-fondet har sammen med næringsorganisasjonene gjennom alle årene jobbet systematisk for å oppfylle miljøavtalene med myndighetene og bidratt reelt til reduserte utslipp i Norge. I 2018 mottok NOx-fondet Miljøprisen på Transport & Logistikk.

Daglig leder i NOx-fondet Tommy Johnsen mottok Miljøprisen på Transport & Logistikk 2018. 

DNV har siden oppstarten i 2008 bistått NOx-fondet med rådgivning og kvalitetssikring i gjennomføringen av støtteordningen. Ifølge prosjektleder hos DNV, Håkon Hustad, er en viktig nøkkel for ytterligere reduksjoner å kunne innrette støtten enda mer også mot CO₂-tiltak. Selv om flere alternative null- og lavutslippsløsninger er under oppseiling, er merkostnadene fortsatt høye og usikkerheten stor. Ser vi på nybygg innen skipsfart, må rederiene spørre seg: Hvilken drivstoffteknologi skal jeg satse på i dag, som også står seg med kraftig innskjerpede CO₂-krav de neste tiårene? Mange rederier vil heller utsette beslutningen og fortsette med eldre og utslippsintensivt materiell en stund, til beslutningsgrunnlaget er tryggere. Finansiell støtte og risikoavlastning fra NOx-fondet kan i en slik situasjon senke barrierene og fremskynde flere prosjekter, som reduserer både CO₂, NOx og andre utslippskomponenter.

Betydning for leverandører

Et viktig formål for etableringen av NOx-fondet var å utvikle effektive miljøløsninger og gi økte markedsmuligheter for både ny og etablert miljøteknologi. NOx-fondets støtte har økt kompetansen og leveringsevnen for slike løsninger i det norske markedet. Økonomisk risiko for rederiene ved å velge slike løsninger er redusert gjennom muligheten for investeringsstøtte. Leverandørindustrien i Norge har fått et forsprang i et internasjonalt marked. Spesielt vellykket utfall har vi sett for utvikling og opptak av miljøteknologi innen skipsfart og fiske. Elektrifisering av maritim aktivitet (særlig innen fergesektoren) ved bruk av batteriteknologi, LNG-drift av skip og rensing av NOx med katalysatorer er eksempler på teknologier med betydelige volumer utløst av NOx-fondets støtte.

Norske selskaper er i dag verdensledende både på å levere og ta i bruk slike teknologier. Kommende strengere miljøkrav til utslipp fra internasjonal skipsfart gir muligheter for norsk leverandørindustri i et marked som er betydelig større enn det norske. Det er ingen tvil om at miljøavtalene om NOx, har resultert i betydelig utvikling og spredning av miljøteknologi. NOx-fondet har utbetalt over 6 milliarder kroner siden 2008 til grønn omstilling innen skipsfart, olje & gass, industri og fiske.

Av eksempler på positivt utfall i leverandørindustrien kan nevnes:

• Det norske maritime markedet ligger svært langt fremme når det gjelder bruk av SCR renseteknologi sammenlignet med det internasjonale markedet. NOx-fondet har støttet SCR på flere hundre skip siden oppstarten, gjerne i kombinasjon med motorombygging/-bytte. Her har motorleverandører, SCR-leverandører og verft fått kraftig medvind fra NOx-fondet. Til sammenlikning er det først nå at nybygg begynner å komme på plass i større skala med SCR som følge av utslippskrav (sør for Stadt).
• Et viktig bidrag til det grønne skifte er støtten til flåtefornyelse. Formålet med støtteprogrammet er å senke barrierene for å skifte ut eldre skip med høye utslipp med nye lavutslippsskip. Vi kan forvente at nybyggprosjektene som utløses også medfører oppdrag for norske leverandører.
• Ecoxy er eksempel på et selskap som har fått god drahjelp fra NOx-fondet. Ecoxy gjennomfører avgassmåling på diesel- og gassmotorer, gassturbiner og kjeler. Rederier, riggselskaper, oljeselskaper, fjernvarmeanlegg, kjelanlegg osv. i ulike industrier er typiske kunder. De fleste av disse er tilsluttet NOx-fondet og benytter Ecoxy til å måle utslipp av NOx og andre parameter. Med krav om måling på SCR i forbindelse med tiltak, og egen støtteordning for måleutgifter, er det ingen tvil om at en stor del av markedsgrunnlaget for målinger er en konsekvens av NOx-fondet. NOx-fondet har utbetalt over 30 millioner kroner i støtte til måling siden 2008.
• En rekke urealeverandører har fått økonomiske fordeler pga. NOx-fondets driftsstøtte til urea (til SCR-anlegg). NOx-fondet har utbetalt over 230 millioner kroner siden 2009 og i tillegg bidratt til oppbygging av ureainfrastruktur i Norge. De største leverandørene i Norge med utbytte av ordningen er Yara, Brenntag og Ecourea.
• NOx-fondet har gitt støtte til både etablering av landstrømsanlegg på kai og tilpasninger på skip. En rekke elektroentreprenører langs kysten har nytt godt av dette.
• Energieffektivisering er blant de mest støttede tiltakene (i antall prosjekter) gjennom NOx-fondets levetid – mange i kombinasjon med annen teknologi for NOx-reduksjon. I størrelsesorden 50 ulike leverandører har vært involvert i disse prosjektene.

Ett eksempel blant de mange leverandører som har fått kraftig medvind fra NOx-fondet opp gjennom tidene. Publisert i Dagens Næringsliv torsdag 26. mars 2009.” Miljøombygging av skip har gitt motorprodusenten Wärtsila oppdrag for nærmere 60 millioner kroner etter at Næringslivets NOx-fond ble innført i fjor. Pågangen er så stor at kapasiteten er i ferd med å bli sprengt og det begynner å bli ventelister!”.

- NOx-fondet har hele tiden hatt evne til å se hva som rører seg i markedet og tilpasse støtteordningen slik at den passer inn i dagens situasjon og hva som er best for virksomhetene, sier daglig leder i NOx-fondet, Tommy Johnsen.

Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen uttalte i forbindelse med at NOx-avtalen 2018-2025 ble godkjent av EFTAs kontrollorgan ESA: " Jeg vil berømme næringslivet og NOx-fondet for arbeidet de gjør for å få ned utslippene. Bidragene fra NOx-fondet har særlig betydd mye for introduksjonen av lav- og nullutslippsteknologi som LNG og elektrisk drift på skip". Denne uttalelsen faller inn i en lang rekke av uttalelser fra politikere og næringslivsledere, som viser en bred enighet om at NOx-fondet er et svært vellykket virkemiddel.

NOx-fondet og næringslivet har kommet langt med å redusere de nasjonale NOx-utslippene og vi er alle enige om at det er et godt virkemiddel, men vi har fortsatt en lang vei å gå – derfor er det viktig at NOx-fondet og nye avtaler med myndigheter fortsetter å virke i flere år fremover. Særlig viktig blir det nå å se insentivene for NOx-reduksjoner i sammenheng med insentivene for CO₂-reduksjoner. Det kommer nye spennende og effektive teknologiske løsninger som fortsatt ikke har fått fotfeste i markedet som kan bidra effektivt i det grønne skifte, men slike prosjekter tar ofte flere år fra beslutning tas til de er ferdigstilt, avslutter Johnsen.